CAN'T FORGET OUR FIRST KISS

Oversktiften; måtte bare stjele den fra deg Caroline ♥ Fikk meg til å tenke litt. Jeg har hatt en kjempe koslig dag i dag, og kino sammen med kjæresten var herlig. Kjempe god film. Men som sagt, det fikk meg til å tenke. Jeg og kjæresten er ikke så mye ute for tiden, tilbringer for det meste tiden sammen alene. Men... Da vi var på kino, og han ville kysse meg fremfor alle folkene som satt i kinosalen, støtt og stadig, nesten hele tiden, og holdt meg i handen og strøk fingrene gjennom håret og på hånden min, så følte jeg meg nesten ny forelsket igjen. Måten han kysset meg på menst vi satt der blandt alle folkene... Gud, det virket som vårt første kyss egentlig. Jeg vet dette blir et teit innlegg, men det er så deilig å få det ut. Vi har vært sammen i snart to og et halvt år, og følelsen av å nesten være ny forelsket igjen er herlig. Jeg husker enda første gangen jeg møtte han, den første klemmen, de svette hendene sammen, det første kysset, den første overnattingen og den første middagen jeg hadde sammen med han og familien hans, den dagen han presangterte (eller hvordan det skrives) meg for familien sin og jeg presangterte han for min. Alt bare summer tilbake, tanken på hvor bra vi har det sammen, hvor sterkt forholdet vårt er og hvor mye sterkere det blir på grunn av all dritten som blir slengt om og rundt oss, det er herlig. TAKK for all dritten og alle ryktene dere har spredd om oss, hadde det ikke vært for dere, hadde forholdet mitt til Aleksander kanskje ikke vært så sterkt som det er den dag i dag!

SPØRSMÅL: Har du noen gang følt det på denne måten?

Hilsen en ''ny forelsket'' Susanne ♥

INSPIRASJON: FARGER

Jeg har hatt litt farger rundt meg i dag, så fikk jeg lyst til å ta litt bilder av de, også siden det er sommer. Har vært sommer sol her i byen i dag, så det ga mej vel kanskje litt motivasjon, so enjoy


Akryl fargeblyantene mine


Og ikke minst skittles som jeg og lille søsteren min spiste mye av tidligere i dag.

SPØRSMÅL: Liker du farger?

Hilsen en farge inspirert Susanne ♥

RYKTER - OK?

Rykter - det er noe jeg rett og slett hater. Det er så mange som har som hobby å gå rundt i spre rykter om folk.. Hvorfor gjør folk dette? Som oftest kommer dette tilbake til deg igjen, og du får de dårlige ryktene på deg selv. Etter min mening har folk tidsfordriv, ikke et liv, om de må spre rykter om folk for å ha noe å gjøre på om dagene. Jeg tror rykter som oftest kommer av sjalusi, kjedsomhet og kanskje oppmerksomhetssyke.. Rykter er ikke noe folk liker å få på seg, det er rett og slett noe dritt å få på seg.. Ta meg som et eksempel, hvor mange rykter har ikke jeg hatt på meg? Etter jeg begynte på ungdomsskolen startet hele greia.. Men da lurer jeg på to ting, hva er vitsen? Oppnår du noe? Det som ofte skjer er at de som får rykter på seg, får forferdelige problemer, dårlig selvtillit og alt det der.. Hvordan kan en person leve med noe sånt? Føles det godt, føles det godt at andre blir nedtrykt bare på grunn av deg?

Jeg har hatt nok rykter på meg. Om at jeg var gravid (da jeg var jomfru), at jeg hadde klamydia, at jeg pulte en på 21 som plutslig ble; 25 - 28 - 29 - 31 - 35.. Okei? ehm, jeg må le.. Og det med klamydiaen - for det første; jeg hadde aldri sagt det til noen, kanskje kjæresten min om jeg hadde hatt en den tid, for det andre; jeg hadde aldri sagt det til den personen/personene som satt ut ryktet. For å være ærlig hadde de vært de siste personene jeg hadde fortalt det til, og for det tredje; klamydia er ikke noe du har for resten av livet, det er en kjønnssykdom.. Men behandler du det riktig så går det faktisk bort etter en ukes tid eller to.. Ryktet om klamydiaen kom ut først etter ryktet om at jeg var gravid kom ut. Gjennom alt dette var det kun en person som støttet meg, når hele skolen fikk vite disse stygge ryktene, og den ene og eneste personen var min storebror; Simen! - Et annet rykte som kom ut av en helt forferdelig person var at; jeg hadde sluttet på skolen fordi jeg hadde blitt lagt inn på psykiatrisk fordi jeg hadde fått anoreksia og blitt så tynn og hadde ikke rumpe eller pupper! EHM, unnskyld meg unge dame; jeg har mere pupper og rumpe enn du noen gang kommer til å få!

Alle ryktene som ble satt ut om meg vet jeg hvem som la ut. Jeg bryr meg ikke særlig om rykter så lenge jeg vet selv at det ikke er sant. Men jeg blir mektig irritert, spesielt når jeg vet hvem det er. Det at jeg verken hadde pupper eller rumpe; kanskje det ikke er så stort, men jeg er ikke ferdig vokst, kroppen min er ikke helt moden! Men ærlig talt, jeg er ikke så patetisk at jeg STAPPER i bh'ene mine for at det skal se ut som jeg har pupper.. Unnskyld meg, men nå kommer all agressjonen ut..

Så fra nå av; hvis du har fritids å går rundt å sprer rykter om folk, så tenk deg litt om først før du sier noe! Hva er det du vil oppnå med det? Oppmerksomhet? Hold det for deg selv, har du meninger så er det helt greit det, det gjør ingenting. Men ikke kom her å lag et stort drama av et dilemma ut av det da. Ryktene kommer til slutt tilbake til deg selv, og du får smake din egen dritt! Har du meninger om folk, ikke lyg eller spre det ut, hold kjeft og få deg ett liv, det er ikke til nytte likevel, selv om du hater personen eller ikke..


SPØRSMÅL: Har du hatt voldsomme rykter på deg?
Har du spredd rykter om folk?
Har folk nytte av å spre slike ting om andre?

♥ SUSANNE
Les mer i drømmearkivet » August 2010 » Juli 2010 » Juni 2010
hits